• Min gamle pion – en erotisk humledrøm

     

    Jeg må være en rastløs sjel. Det skjer alltid mye rundt meg. Jeg har gjerne opptil flere prosjekter igang samtidig, og helst et dusin til på vent… Men det finnes stunder da til og med Amalie klarer å stoppe opp og bare nyte. Stunder i stille ettertanke, funderende på livets finuligheter – eller stunder i pur glede og iver, med alle sansene åpne. Det er det siste du skal få bli med på nå.

    Kaffeplassen i sydveggen

    Se for deg en deilig ettermiddag i juni. Varmen etter sola, henger fortsatt igjen i skiferhellene og stolputene i sydveggen. Det gamle huset skinner om kapp med blomstene, og det er stille. Eller… egentlig ikke så veldig stille. Det er et yrende liv av fugler som bader i bekken, fisk som hopper i dammen, og humler som summer rundt på evig jakt etter blomsternektar. Óg det er nettopp en humle som fanger oppmerksomheten; En tjukk og småberuset humle med tynne bein innpakket i det som ser ut som overvokste rødoransje leggvarmere. Den lander litt ustøtt på en stor utsprunget pion rett ved stolen min. Den trinne humla summer og småbrummer fornøyd der den forsvinner ned i blomsten. Etter noen sekunder med brumling og bråk nede fra dypet, kommer den kravlende ut igjen. Humla tar sats og virrer av gårde, enda mer ustøtt og sjanglende enn da den kom.

    Denne pionen, som humla så tydelig likte, er også en av mine favoritter. Jeg vet ikke hvor gammel den er, eller hva den heter. Alt jeg vet er at den har stått i hagen lenge, lenge før jeg flyttet hit. Den gang var hagen en stor gressplen med 5 frukttrær og et forsømt og gressgrodd bed langs husveggen. Alt jeg så av denne pionen var noen stakkarslige skudd som kom på våren, men som aldri fikk så mye som en knopp. Det tok meg faktisk over 10 år å få den i blomst. Men for en glede! Og for en nytelse! Og i fjor sommer kom det hele 2 blomster! Men hva gjør man da, når sommeren er våt og pionen henger med hodet? Jo, man tar med blomsten inn og legger den i vannbad.

    Min vakre gamle pion lagt i vann på stuebordet.

    Vel innendørs, ble pionen beundret godt og lenge, inntil jeg plutselig en dag forsto hvorfor trinne Hr. Humle hadde vært så fornøyd!

    For en åpenbaring!

    For en åpenbaring!

    For en nytelse!

    Naturlig erotikk!

    Ingen tvil om at denne planten skal få godt stell også i fremtiden, for dette vil jeg nyte igjen, og igjen, og igjen!

    Er det noen der ute som har en idé om hva denne pionen heter, hadde jeg satt umåtelig stor pris på tilbakemelding. Jeg har en mistanke om at dette kanskje er en gammel bondepion, men har egentlig ingen flere preferanser…

    Bladverket er blankt og gjør seg pent i bedet, selv uten blomster. (Beklageligvis fant jeg ikke et bedre utebilde av pionen i skrivende stund, men jeg lover å skaffe det til sommeren!)

    Kanskje ikke så rart jeg gleder meg til vår og sommer og kaffeplassen i solveggen?

    Hagen min... Du, jeg gleder meg til å møte våren med deg snart..!

     

    Denne bloggposten er sendt inn som bidrag til X-FAKTOR BLOMSTERKONKURRANSEN 2012, i kategorien ROSA. Konkurransen holdes av Moseplassen, og vil du se flere bidrag, eller delta i konkurransen selv, klikk HER.

     

    Related Images:

Facebook kommentarer:

10 Responsesso far.

  1. Herlig :)
    Nydelig pion, og nydelig hage!

    koselig at du er med på konkurranse :)

  2. nr14 sier:

    For et fyrverkeri i rosa:) Virkelig flott:)…lykke til i konkurransen

  3. Krepsemor sier:

    Oj, den var utrolig vakker! De nærbildene var jo veldig bra faktisk! Tenk at du ventet i 10 år på denne. Men absolutt verd å vente på!
    Ønsker deg lykke til i konkurransen!

  4. Herllig hage, og vakker peon! Mens du venter på våren ønsker jeg deg lykke til i konkurransen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *